Kategoriarkiv: Ynglingmekk

Diskusjoner vedrørende mekking av yngling

Informasjon om trekk til Yngling

På lett etter trekk/cover til din Yngling, her er noen leverandører.

http://www.gpcovers.dk/kolbadspresenninger

www.gpcovers.dk
GP Covers // MP Sejl – Vi står altid til rådighed med professionelt kvalitets arbejde indenfor overdækning og presenninger til både, samt produktion, reparation …

http://www.topdekzeilen.nl/en/yngling-boatcover/2488-16m2-cockpitcover-polycotton-light-marine-blue.html

http://www.kinderindustries.com/yngling/575-yngling-cockpit-cover-and-boom-tent.html

http://www.heinruyten.com/store/product/15/Cockpit%20cover/

Og andre deler til Yngling som for eksempel full cover:

http://www.heinruyten.com/store/#type=yngling&category=Select%20a%20category

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter

Manual for montering av høy dørk

Å installere høy dørk vil øke sikkerheten til ynglingen, den får økt oppdrift ved vannfylling og vil være selvlensende.

Dørken må være støpt i godkjente former og kjøpes som et byggesett for å være lovlig etter klassereglene. Den monteres selv evt ved et verksted (Risør Plast planlegger en serie med høye dørker, kan også kjøpes fra Børresen Båtbyggeri i DK). Her er instruksjonen for montering skrevet av Linge. Det krever litt kunnskap til glassfiberstøping, og tar nok et par helger å montere.

Flere av båtene i Trondheim har fått høy dørk de siste årene, både TSF’s Tigergutt og TSF’s Frigg er blitt trygge båter for opplæring og regatta. Og så slipper man å lense båtene i havna etter hvert regnskyll!Planlegger du et støpejobb? Kontakt gjerne trondheimsflåten for tips.

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter

Riggtrim før NM

Det er vel flere båter som justerer inn formtoppen mot NM,  og det å finne rett riggtrim er en suksessfaktor. En tensionmåler kommer godt med, men du kommer langt med vanlig målebånd også. De ulike seilmakerene har laget sine tuning guides, så her er det tips å finne for de fleste seilere:

Høj Jensen

North Sail

Doyle

Quantum (mangler)

Ullman

Finnes det flere? Send inn tips!

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter

En vakker historie

  Renovering Yngling 033.jpg En av ynglingens sterkeste side er det strukturelt sterke skroget. Det betyr at man trygt kan bruke en gammel yngling som utgangspunkt for et restaureringsprosjekt. Det har selvsagt skjedd en del på utstyrssiden siden ynglingen ble introdusert, så det er mange valg man kan ta som avviker fra den opprinnelige konfigurasjonen. Ole K Siemensen har forbarmet seg over en tilårskommen og sliten NOR 54 og han har vært veldig tro mot den originale Ynglingen. Resultatet har blitt en en vakker sort Yngling. Til glede for oss andre har Ole K dokumentert prosessen i en billedserie, og skrevet sin historie her. Hvis noen blir litt overveldet av arbeidet som Ole K har lagt ned i dette prosjektet, så kan redaksjonen berolige leserne med at vi senere også skal bringe dere litt enklere eksempler på renovering. Da blir det mer fokus på å få ynglingen seilbar til regatta. Vi håper Ole K følger opp med bilder av NOR 54 når den har fått dekksutstyr og har kommet seg i vannet til våren. Redaksjonen vil samtidig oppfordre alle som har liknende historier, med eller uten bilder, om å dele det med oss andre.

Billedserien finner du her.


Ole K skriver:

Renovering av Yngling Y 54.

En av mine første seilbåter var en Yngling – Y 48. Den ble solgt for mange år siden. Nå har jeg imidlertid vært så heldig at jeg har overtatt en ”ny”
Yngling – Y 54. Dette er en båt som ble bygget i 1968. Den har enkeltskrog og treinnredning. Båten har levd mesteparten av sitt liv som en ”hytte” båt på Tjøme. Den har vært mye brukt gjennom årene, noe som har satt sitt preg på den.

Jeg overtok eierskapet til båten sommeren 2008 og bestemte meg for at den skulle renoveres og settes i god stand.

Båten var opprinnelig blå i fargen, med blått bunnstoff. Den har vært nok truffet noen steiner gjennom tiden. Det var mye merker i lakken og på hekken var det i tillegg blitt en del bobler i gelcoaten. Alle klyper, trinser, fall og skjøter som satt var originalt.

Etter sesongen 2008 ble båten tatt opp og første stopp på veien var sandblåsing av kjølen. Det viste seg at kjølen var sterkt rustangrepet. Jeg skjønte at jeg måtte ha litt profesjonell hjelp med dette prosjektet. Redningen ble etter hvert Erik Lund-Baltzersen på Tjøme. Han er ekspert på restaurering og reparasjon av plastbåter og kjenner meget godt Ynglinger. Båten ble kjørt til Erik og vi ble enige om hvordan vi skulle angripe dette.

Renovering Yngling 058.jpgAll treinnredningen ble tatt ut, de fleste skruene måtte sages av fordi de var dårlige og sporene borte. All gammel lakk ble skrapt og pusset bort, et par av bordene måtte lages nye. Da måtte jeg til en møbelsnekker i Oslo for å få tak i de rette materialene. All treinnredningen ble så beiset i en mahogany farge for å få dem mørke, deretter ble de satt inn med Owatrol 1 til de ble mettet, ca 10 strøk, etter dette er det påført ca. 8 strøk med Owatrol 2.

Alle klyper og skinner er fjernet fra dekket, hullene er tettet og det er lagt på ny gelcoat der hvor dette har vært nødvendig. Båten er i strukturelt god stand. Den trengte en liten reparasjon innvendig, men det var ikke mye som måtte gjøres der. Den innvendige fargen på båten var ikke særlig pen, så der har jeg fått blandet opp den innvendige originalfargen og lakket den opp med den. .

Nest punkt på programmet var å gå over kjølen, den er blitt rustbehandlet, sparklet opp, påført et lag med epoksy. Det er også laget en slisse mellom kjøl og skrog som er fylt med silikon. Denne gir litt mer fleksibilitet for kjølen ved en ev. grunnstøting.

Utvendig så båten ikke veldig bra ut. Den bar som tidligere sagt preg av lang tids bruk og manglende vedlikehold. Båten ble gått over og alle merker er blitt sparklet opp og vannslipt, deretter ble båten grunnet med en grå farge, slik at ujevnheter lett synes. Da var det bare å gå over den en gang til med sparkel, for så å vannslipe nok en gang. Dette er et møysommelig arbeid, men nødvendig for at båten skal bli bra. Etter det siste runden med vannsliping var det klart for lakking.

Jeg har valgt en utradisjonell farge på en Yngling, nemlig sort. Det er etter det jeg vet kun produsert en sort Yngling tidligere og det var Y 1.

Båten har fått to strøk med sort lakk, noe som gir den dybde og god glans.

Masten er OK, men den ble originalt levert med wire fall. Det er blitt stor slitasje på blokker og trinser inne i masten, så de er plukket ut og det blir dreiet opp nye. De nye fallene blir tau.

Båten står nå og herder, den har sin andre sesong i en oppvarmet hall, den har tørket og er blitt lettere. Nå venter den på neste økt, som er å montere ny dekklayout. Her vurderer jeg forskjellige alternativer. Mitt utgangspunkt er at dette skal være funksjonelt og enkelt. Båten skal kunne brukes både i regattaer og til kos.

Planen er å sjøsette båten sommeren 2010, så de neste månedene går med til forberedelser til sesongen.

Håper dette kan være av interesse for noen.

Med seilerhilsen

Ole K.

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter

Mastevelt

Hei.

Min John Mast fallt ned (!) og tok med seg i fallet det ene salingshornet samt at festet/koplingen mellom mast og bom brakk tvert av. Er det noen som kan gi tips om hvor man finner slike (rimelige) reservedeler?

Vennlig hilsen Jesper

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter

MASTESKO

Hei!
Jeg har pusset og gnikket litt på en gammel Yngling og fått den til å skinne igjen. Da jeg i går skulle sjøsette den etter flere sesonger på land, var jeg så uheldig at masteskoen knakk. Er det noen som kan hjelpe meg med tips på hvor jeg kan få reparert denne eller kjøpe en ny (brukt)?

Mvh
Sigbjørn

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter

Tips til rigging av Yngling

Her kommer noen gode tips på hvordan du kan rigge en Yngling.
Artikkelen er skrevet av Andreas Brunvoll (NOR 180), og ble trykt i Styrbord 2/97:
Artikkelen er basert på en rapport som ble skrevet i forbindelse med opppussingen av Trondhjems Seilforenings Yngling “Tigergutt” vinteren og våren 1997.

Det har vært en trend i yngling å trekke alle trimmeliner ut på siden av båten til en posisjon mellom rormann og midtmann, eller foran fordekksgasten. Mannskapet kan dermed trimme seilene samtidig som de rir, noe som gir en fordel. Ulempen er bare det at for hver gang et tau blir tredd gjennom en blokk øker friksjonen vesentlig, og for eksempel uthalet blir fort lite trimmevillig i lite vind. Da båtutstyr også er dyrt kan en se en trend på nye båter der en er litt mer kritisk til hvilke trimmeliner en egentlig trenger tilgjengelig ute på rekka.

Det er hovedsakelig i mye vind det er viktig at trimmelinene er tilgjengelige ute på rekka. På Brunvoll Thruster er det så og si bare akterstaget som i tillegg til skjøtene trimmes kontinuerlig på kryss i mye vind. På unnavind bruker vi også kick’en for å unngå broaching på skarpe slører. Uthalet og cunningham trimmes derimot som oftest i situasjoner der en kan tillate at mannskapet flytter seg litt, eller eventuelt allerede sitter inne i cockpiten. Når en skal skru på utstyr er det viktig å tenke gjennom hvem som skal gjøre hva ombord, slik at ikke noen (og da særlig rormannen) får for mye å gjøre. Jeg har lagt følgende arbeidsfordeling til grunn:

Rormann:
Styrer båten og kjører storseilskjøte. Kan være innvolvert i justering av tweakere (barberhaul for spinnakeren).

Midtskips:
Trimmer akterstag på kryss, spinnaker på unnavind. Trimme uthal i samråd med rormann.

Fordekksgast:
All trimming av fokk i samråd med rormann. Justering av opphal/nedhal. Heise spinnaker. Justere tweakere. Trimme cunningham på oppfordring fra midtskips/rormann.

Vi prøvde oss med en konsoll med opphal/nedhal og spinnakerfall bak mellom rormann og midtskips på Brunvoll Thruster. Den bidro egentlig mest til å stresse rormannen i trengte situasjoner, og da særlig ved runding av bunnmerket. Den bidro heller ikke til at det ble særlig mye bedre plass ombord, så etter 1 sesong forsvant den ut igjen. Etterhvert som en skrur mer og mer på ynglingen sin, er det ett prinsipp en bør tenke på: KISS – Keep It Simple, Stupid

Storseilskjøte:
Her finnes omtrent like mange varianter som det finnes ynglinger. Det vi endte opp med på Brunvoll Thruster etter å ha prøvd en haug av systemene, var en enkel blokk nede i båten, og cleatene på cockpitkarmen. Eventuelt kan en sette cleaten på svivel på dørken. Ulempen med svivel er at skjøte kan være vondt å løsne hvis rormannen henger ute og rir. For å få tilstrekkelig med utveksling på skjøte har vi latt det gå helt tilbake, og festet enden på hundsvotten på blokken på dørken. Det er tillatt å heve blokken på dørken så lenge den er mer enn 25 cm under cockpitkarmen. Heving av blokken vil kunne gi en bedre vinkel på skjøte for rormannen, men er ikke akkurat av avgjørende betydning. Det er også mange som bruker et “endeløst” storseilskjøte, men dette gikk vi vekk ifra da rormannen stadig endte med begge endene i hånden i starten. Til det førstnevnte trenger man:
– 1 Harken tikkeblokk m/hundsvott 364
– 2 Doble Harken blokker 025
– 1 Enkel Harken blokk 021
– 2 Cleat 150
– 1 stor fjær
– 1 stålbøyle
– 8 mm ( evt. 6mm) skjøte.

Fokkeskjøtet:
Det er ganske mange båter som har trukket fokkeskjøte gjennom hytta. Vi prøvde dette på Brunvoll Thruster, men gikk raskt tilbake til ett helt vanlig opplegg da fokkeskjøtet rotet seg inn i spinnakeren og omvendt. Utveksling på fokka er et must for å få trimmet skikkelig. Jeg så en ganske fiffig løsning for ekstra fintrim på fokka ombord hos Neville Wittey i Australia. Den enkle blokken på vognen var byttet ut med en dobbel, og den enden som vanligvis blir bundet fast i vognen var trukket ned under dekk. Her var det satt på 1:4 utveksling og så ble tauet ført opp til lo side. Genialt for lette fordekksgaster.
Til vanlig løsning går dette med av utstyr da:
– 2 fastmonterbar Harken tikkeblokker 422
– 2 bittesmå harken blokker 404
– 2 små Harken blokker 082
– 2 Cleat. 150
– Vridd sjakkel
– 6 mm (evt. 5mm) skjøte..
Skikkelige fokkeskinner kan være litt vanskelige å få tak i. Men de selges i butikker i København, og disse driver med postordre. Fokkeskinnene bør være så små som overhodet mulig, og ha hakk for minimum hver 5 mm. Blokkene til skjøte bør kunne skrues rett på vognen.

Spinnakerskjøte:
Vanlig løsning:
– 2 tikkeblokker 363
– 2 dekksgjennomføring
– 2 flate clamcleats
– 2 store fjærer
– 2 stålbøyler

Uthal:
Den enkleste (og beste?) løsningen for uthalet er utveksling inne i bommen, med cleaten festet på undersiden. Enten setter man en vanlig cleat rett på bommen, med en liten blokk bak, eller en bruker en ‘pivoting exit block’ med cleat. Det er viktig at man har tilstrekkelig med utveksling, 1:6 eller 1:8. En trenger da:
– 1 stk blokk med cleat
– 3 små harken blokker
– 4 mm spectra tau

Akterstag:
Akterstaget bør ha minimum 1:12 i utveksling, og føres ut på sidene mellom rormann og midtmann. Midtmann kjører akterstaget kontinuerlig på kryss i mye vind, slik at dette må gli lett og uproblematisk. – 1 liten blokk: 404 – 2 trippel blokker 408 – 2 små liggende blokker 416 – 2 stående blokker 243 – 2 små cleat 325 – 2 stålbøyler – 2 bøyde alu-plater (hjemmelagde)

Kick:
Her finnes to løsninger over dekk, som er omtrent like gode. 1. Vaier/tau fra bom til enkel gjennomføring rett bak masten. 2. En monterer to Harken dekksgjennomføringer tett intill masten. Tauet blir da gående dobbelt gjennom en blokk på bommen. Begge løsningen har deretter utveksling under dekk, slik at total utveksling blir mellom 1:12 og 1:16. 1:16 er det mest behagelige, men det kan bli et problem at en får for lite å justere på. Tauet føres ut på sidedekket foran fordekksgast slik at denne kan justere kicken på skarpe slører. Utstyr til løsning 2:
– 2 Cleat 150
– 7 middels blokker 082
– 1 middels trippel blokk 086
– 2 Holt-Allen dekksgjennomføring
– 5 stålbøyler
– 5 små fjærer

Cunningham:
Føres enten med 1:2 utveksling til midten av hyttetaket, eller med en tamp ut på hver side av hyttetaket. Cunninghamen brukes så lite, og har så lite utveksling, at det er ingen vits i å trekke den under dekk. En trenger:
– 2 bittesmå harken blokker 404
– 2 små cleat 325

Opphal:
Plasseres på hyttetaket eller på knekten inne under hytten. Det bør plasseres en liten blokk etter cleaten, slik at opphalet kan strammes fra alle posisjoner ombord. Dette gjør det enklere å sette opp spinnakerbommen. Utstyr:
– 1 Cleat 150
– 1 liten Harken blokk 082

Nedhal:
Nedhalet tas direkte gjennom dekk på forsiden av hytten, og cleaten plasseres i nærheten av opphalet. Liten vits i å gjøre noe spesielt, da tweakerne så og si overflødiggjør nedhalet. Husk å bruke strikk på nedhalet, slik at justeringen av bommen blir litt mer fleksibel. Utstyr:
– 1 Cleat 150
– 1 dekksgjennomføring 088

Spinnakerfall:
Plasseres identisk som opphalet:
– 1 Cleat 150
– 1 liten Harken blokk 082

Tweakere (baberhaul for spinnakeren):
Tweakerene åpner for mange ulike løsninger, og her må mannskapet finne ut hva de liker best. Det som er viktig å tenke på er at tweakerne må slippes fort etter jibben, særlig om man jibber ut på en skarp slør. I slike situasjoner kan det være en fordel at noen andre en fordekksgasten betjener tweakerne, da denne ofte har mer enn nok med spinnakerbommen. Ombord på Brunvoll Thruster sitter cleatene til tweakerne på cockpitkarmen bak rormannen, slik at denne slakker de ut rett etter jibben Ulempen er at rormannen i tett rundinger må se vekk ett øyeblikk for å stramme dem inn. Et bedre system er det nok at fordekksgasten strammer tweakerne inn, og en slags utløsermekanisme hos rormannen. Men man må ikke rote seg inn i for vanskelig opplegg. En vanlig løsning trenger:
– 2 gjennomføringer
– 2 cleat 358
– 2 stående blokker 243
– 2 bøyde aluminiumsplater

Løygang:
Løygangen blir mindre og mindre brukt i yngling. Dette kommer stort sett av at mange isteden bruker en kombinasjon av kick og storseilskjøte for å redusere kraften i seilene i mye vind. En blir da kvitt litt tauverk ombord, og det setter ihvertfall jeg pris på. De båtene som har beholdt løygangen bruker den stort sett kun til å trekke skjøtepunktet til lo i helt lite vind. Istedet for løygang monterer en enten blokken rett på dekket bak rorkulten, eller på et stativ som løfter blokken 10-15 cm opp. Det siste er definitivt best.

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter

Dekkslayout

Hei, Jeg renoverer en gammel Yngling N – 48. Jeg trenger i den forbindelse noen bilder, eller en oversikt over dekklayout med plassering av blokker og klyper på en ny båt.
Kan noen hjelpe meg?

Hilsen Ole K.

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter

Originale Skrogfarger Yngling

Hei

Jeg kjøper i disse dager NOR 233, 1975 modell. Den er rød, men svært slitt i fargen på skrogsidene.

Har noen en oversikt over fargekodene som Yngling er produsert med? Jeg har interesse av den rød (signalrød) og den mørke blå, spesielt.

Ser frem til svar.

Mvh Alfred Solgaard ( Tlf 40 40 80 01)

Tell your Y-friends about this...Share on FacebookEmail this to someonePin on PinterestTweet about this on Twitter