De siste uken har vært veldig spesielle rent værmessig i Trondheim.
Forrige mandag, gikk vi fra lett bris til rosser på 17 m/s i løpet av 5 minutter. Denne Mandagen var det nesten vindstille igjen. Bygene som kommer inn fra vest kan skape voldsomme vindforhold i bukta innenfor munkholmen. Fallvinder fra Høvringberget kommer som sluppet ut av en sekk, og det medfører ofte at vinden slenger mye.
Under onsdagsregattaen i går var det igjen bygeaktivitet, men da var vinden sterkere og mer stabil lengre ut i fjorden. Toppmerket var plassert et godt stykke inn mot Høvringberget, noe som medførte at vinden ble mindre stabil og dreide mer i kastene.
No Limit startet på feil side av banen, og gikk inn i bukta. Dette trekket gjorde at vi tapte 100 meter allerede i løpet av de første minuttene. Da vi krysset de andre Ynglingene var alle sammen langt foran. KRISE!! Vi ble hjulpet av noen heldige løft før første runding av kryssmerket, uten at det hjalp nevneverdig på plasseringen i feltet.
Den eneste trøsten var nå at X 79ene sleit mer enn oss i rosser, og de klarte dermed ikke å dra mye i fra. Etterhvert oppsto det vel en situasjon (T bone) på bunnmerket, og Miraculix brøt. De andre 2 X-79 ene avbrøt også seilasen. Rossene hadde vist 12 m/s på målerne rundt omkring, og det var tydelig at vi seiler mye i lett vind i Trondheim. Flere båter hadde store problemer og broachet bare for storseil og fokk.
De ferske Ynglingseilerne (Tehanu) som begynte i vår, broachet med spinnaker og fylte båten til randen. Båten har lav dørk, og ingen selvlensere, så mannskapet var både svette og våte når de kom i land. De fullførte regattaen, og er en god erfaring rikere. For vår egen del var det flaks at de fikk denne broachen. De lå nemlig et godt stykke foran oss. Bra jobba gutter 😉
Lesson learned:
Når en Yngling plutselig får like mye fribord som en Laserjolle, går det ikke særlig fort…
Vi hadde også våre egne problemer denne Onsdagen. Verst var det kanskje når vi skulle jibbe rundt bunnmerket og plutselig hørte lyden av en gong gong etterfulgt av et høyt brøl. Det var Marius (vår midtgast) som fikk bommen midt i panna og så litt stjerner en stund. Etter å ha samlet litt krefter på dørken, mente han at vi måtte fortsette. Han visste jo tross alt hvilken dag det var 🙂
Atter en gang seilte vi for langt inn i bukta. Vi hadde masse tullevind og 2 40 fotere i hælene som gjorde livet på toppmerket rimelig surt for oss. Erkefienden Tigergutt hadde kryssa igjen langt foran baugen vår, og fikk fri vind med trykk etter rundingen. Da vi omsider kom fri runt merket var Tigergutt bortimot kommet seg ned mot mål. Vinden var løyet nå, så lensen opplevdes langt mindre dramatisk.
Flott seiling med spenstige forhold!
Gratulerer Tigergutt med seiern i klasse F! Den var veldig fortjent!
Sverre
No Limit, N 331