Rapport fra Onsdagens seilas 10.09. fra “No Limit”

Onsdagens seilas bød på mildt sagt varierende forhold. Da vi kom ut fra skansen rundt 17.30 opplevde vi enorme vindkast med svært vekslende retning rundt sør/sørøst. Rapport fra storbåter med vindmåler kunne fortelle om vindkast opp til 14 sekundmeter på det verste. “Høna” med Claudio, Kenneth og Christoffer ombord seilte spinnaker og gikk på en kjempekineser før start, og fylte 1/3 del av båten med vann. Tenker de var ganske fornøyde med at båten hadde høy dørk og selvlensere akkurat da 😉 “No Limit” seilte også spinnaker, og midtgast Marius Fernander forteller at han aldri har vært liknende skjøtetrykk tidligere. Dette er den sterkeste vinden vi har hatt med “No Limit 2” og vi var overrasket over at båten ikke tok mer av ettersom den vanligvis surfer velvillig i bølger.

Båthandling:

Vi valgte å la midtgasten kjøre storseilet på kryssen, ettersom undertegnede hadde nok å gjøre med å håndtere akterstag og roret. Vi har i ettertid lært av vår eminente trener at man i fravær av Løygang på storseilet skal sette kicken hardt på kryss, slik at bommen på storseilet beveger seg sidelengs istedet for oppover når man slipper ut i rossene. Vi hadde satt litt kick, men ikke nok til at slakking av skjøtet gav ønsket effekt. Dersom man ikke setter kicken og bommen går oppover når man slakker, blir faktisk storseilet fullere når man slakker skjøtet, selv om det også tvister ut i toppen. Nå har vi lært litt mer om den saken, og ved neste hardvindsseilas, blir nok kicken satt hardere, skjøtet kjørt mer, og akterstaget blir nok stående litt mer i ro.

Trim:

Rigg:
Før vi gikk ut satte vi overvantene maks stramme, DVS ca 24 på riggspenningsmåleren. Vi ser i ettertid at vi kanskje burde ha satt undervantene litt mer ettersom masten “saget” mot le på midten.

Seil:
Maks uthal, maks storseilfall, skjøtepunkt på fokka ett hakk bakover og steinhardt akterstag på kryssen. Fokkefallet ble også strammet en del, men ikke så mye at den ble veldig dyp i forkant.

Da vinden løyet slakket vi litt på fokkefallet, uthalet og flyttet skjøtepunktet ett hakk frem igjen. Tror faktisk vi glemte å slippe opp storseilfallet, men det skal vi huske på til neste gang.

Vi trimmet spinnakeren som vanlig, men trener Øyvind Pedersen kom med innspill om at vi kanskje burde dratt litt på barberhal i de verste rossene for å redusere størrelsen på spinnakeren i toppen samt sørge for å redusere rullingen.

Vektplassering:

Her har vi lite peiling på hva som er rett. Vi forsøker egentlig å holde vekta så mye som mulig frem på kryss, og selvfølgelig så langt ut over rekka som mulig. Lårene og magen får kjørt seg skikkelig under forhold som vi hadde i går. På lensen ble det litt tilfeldig hvor vi plasserte vekta, men vi rulla båten litt mot lo for å eksponere spinnakeren bedre. I lengderetning har vi egentlig ikke peiling på hva vi skal gjøre.

Innspill på vektplassering i lengderetning mottas med takk!

Strategi før og under seilasen:

For å være helt ærlig, så bommet vi litt på strategien denne dagen. Vi hadde opprinnelig tenkt å gå mer mot munkholmen for styrbord halser for så å slå over på babord og dermed få løft fra vinddreining rundt Munkholmen. Løftet ble av en eller annen grunn til en header, men vi fortsatte for babordhalser for å seile mer mot midten av banen. Videre inn mot skansenområdet opplevde vi at vinden svingte rundt 20 – 30 grader i kastene, og vi slo på disse skiftene. Enkelte hadde gått helt opp mot moloen på skansen, og fikk etterhvert et kjempeløft som medførte at de var milevis over layline. Vi var mer konservative, og holdt oss mer mot midten av banen, noe som gav svært god uttelling opp mot toppmerket på første kryssen. Vinden hadde imidlertid løyet kraftig, og piningen vår opp mot merket gjorde at vi tapte distanse mot “Høna” som kom inn bakfra med bedre fokus. Vi har lært leksa vår til neste gang; Gjør man en feil, rett den opp tidlig, og vi har fått repetert leksa fra Mandag; Pining i lite vind med Yngling er drepen…

Etter runding av toppmerket havnet vi i tett kamp med “Høna” som rundet like bak. Vi hadde en skikkelig spennende og tett kamp. “Høna” jibbet; En perfekt jibb av de sjeldne! Vi svarte med en nesten like bra jibb (takk Rune!), og bunnmerket nærmet seg kjapt nå. Plutselig havnet vi sammen med det Claudio beskrev som en “Tanks” like før bunnmerket, men vi klarte heldigvis å komme ut av skyggen dens og runde foran…

Den siste kryssen seilte vi aktivt for å forsvare posisjonen vår mot “Høna”, og vi forsøkt å “beskytte” høyre banehalvdel ved å slå i fleisen på dem ved anledning. Vinden løyet mer og mer, og det var et skikkelig stillebelte ved toppmerket. Skiftene var enda drøyere enn tidligere, og vi kunne dermed ikke slå på absolutt alle ettersom båten vill stoppet helt opp. Vi fikk uansett med oss en del, og på denne måten økte vi avstanden ned til “Høna” betraktelig.

Etter runding gikk vi litt ut mot munkholmen for å finne mer vind, mens “Høna” jibbet seg inn mot skansen der det allerede var vind… Grøss!! At vi ikke tenkte på det selv!

Et lite øyeblikk så det fælt ut, men så kom vinden til oss. Igjen kom det voldsomme rosser fra land, og vi kunne fosse videre mot målgangen. Midt på lenselegget kom det også et skikkelig vindskift som vi jibbet på. De strategiske blemmene ville imidlertid ikke ta slutt, da vi valgte å gå i mål mot babord “Pin”, istedet for styrbord som var mye nærmere.

Resultater

Sammenliknet med klasse F, ville Ynglingene tatt 1. og 2. plass denne dagen. “No Limit” kom inn ca 6 minutter bedre enn vinneren i klasse F på korrigert tid og “Høna” kom noen få minutter etter oss igjen. Vil også legge til at det kun var 1 båt i klasse F som kom i mål før oss denne dagen… Alt i alt er vi fornøyde, og vi har lært masse av de feilene vi gjorde.

Båthåndteringen blir bedre og bedre for hver gang, og vi klarer stadig å implementere mer avanserte elementer i seilingen vår. Vi har fortsatt en lang vei å gå før vi mestrer båten så bra at vi kan rette enda mer fokus på baneforhold.

Takk for en fin seilas!

Sverre Kvalheim

One thought on “Rapport fra Onsdagens seilas 10.09. fra “No Limit”

  1. Det ble en våt start for vår del i “Høna”.

    Like etter at vi kom ut fra skansen heiste vi spinnaker for å trene inn jibbene og spinnakerhåndtering, dette gjorde vi også sist onsdag og vi fikk gjennomført noen jibber. Hos oss er det Claudio som rorer, Christoffer som midtgast og meg selv i fremste posisjon. Spinnakeren går bra helt til vi timer helt forferdelig og får en megarosse midt i en jibb. Fra styrbord halser til babord halser (vi hadde spinnakerbom ute på styrbord før jibben). Jeg står med spinnakerbommen og strever fælt med å få på plass denne (det er en ide å slippe opp enten opphal eller nedhal (helst nedhalet i slik vind kanskje så bommen ikke flyr til værs).

    Før vi vet ordet av det er vi blitt slått paddeflat og tar inn masse vann i le. Storseilet står nå rett til værs og kommer litt etterpå i hundre ned i le. Vi lå alle trygt og “badet” nede i babord side av båten. Vår dyktige skipper har lært oss å kun tenke på klamre oss til båten og for alt i verden holde hodet lavt når slikt skjer. Heldigvis gikk båten raskt opp mot vinden og vi fikk kontroll. Aldri har jeg hatt så mye vann i båt før og alle tau, poser og flasker fløt rundt omkring i båten.

    Jeg fikk tidlig beskjed av Claudio å stramme inn barberhalet på skjøteside (før brochen). Senere på kvelden fikk jeg vite av Øyvind at dette bør gjøres for å få mer stabilitet i seilet. Men hva bør vi gjøre med bras og skjøte i det broachen skjer? innspill ønskes. Skal skjøte holdes igjen (hvis man er sterk nok vel og merke) eller skal vi la vinden ta spinnakeren? Mulig jeg er på villspor her, men jeg vil anta at hvis vi holder igjen vil vi få broachen kjappere og kortere, for så svinge raskere opp mot vinden, altså et puff ned i sjøen. Uansett, Christoffer slapp den aldri helt.

    Det er også slik at det er storseilet som presser båten nede, siden spinnakeren ligger i vannet. Da er kanskje trikset å slippe ut kicken og storseilskjøte maks for å ta kreftene ut av storseilet? (innspill takk :))

    Etter kanskje 10-12 minutter har vi fått ut alt vannet, men spinnakeren er naturligvis bløt.

    På startgang får vi en bra start og har et par båtlengder på NoLimit. Men etter noen hundre meter er disse spist opp. I motsetning til vår konkurrent satt vår rormann både på storseilskjøte og roret. I rossene ga Claudio for lite og sent ut på skjøte i noen av rossene og vi kom for høyt og misset mye fart. Her burde vi gjort som Sverre og Marius og delt på oppgavene og kommer til å prøve på neste gang i sterk vind.

    Claudio leste vinden bra da han styrte oss ut mot styrbord side. Her gikk vi mye lavere enn Nolimit som pinet ganske mye. Da vi slo fikk vi styrbord halser og valgte å stå høyt da vi hadde en større båt i le for oss og ikke ville komme for nært denne. Opp mot rundingen hadde vi knappet inn på forspranget til Sverre og co.

    Racet mellom “No Limit” og “Høna” ble avgjort på andre kryss der Sverre styrte bra i rossene uten å tape noe særlig fart. Vi gjorde for mange slag og mistet mye fart i første halvdel. “No Limit” fikk flere båtlengder på oss og kontrollerte oss med å slå samtidig som oss. Ganske frustrerende, hehe. Mot slutten prøve vi å rulle båten i slagene men stod en stund ganske stille. Justeringer på trimmen var å gi ut litt på fokkefall, bomuthal, cunningham samt vekt ned i le (1 eller 2 personer).

    Vi oppdaget også at vinden ved å “lese” sjøen var sterkere på skansen-siden enn munkholmen-siden før vi rundet og jibbet til babord tvert vi hadde rundet offset. Til forskjell fra første lens tok vi ned fokka.

    Litt forskjell på Høna og No Limit er at de strammet vantene og har et kompass ombord. Ellers er det veldig morsomt å sammenligne hva vi gjorde mot det gjorde. Vi plukket opp endel tips fra deres båthandling, for eksempel bedre bruk av kick og skjøte på kryss. Jeg har også lagt merke til at de på de siste onsdagene styrer litt høyere enn oss i bidevind og vinner endel på det. I dag har vi mer å gå på å styre riktigere, mens taktiske valg klaffet ganske bra.

    Kjempemoro med to jevne båter og at vi presser hverandre hver onsdag øker både nivå og ferdigheter hos begge mannskapene. Kanskje ser vi flere enn de 3 ynglingene som fullførte idag neste onsdag?

    Takk for en givende dag på regattabanen 🙂

    Kenneth Buvik

Comments are closed.