Tips til rigging av Yngling

Her kommer noen gode tips på hvordan du kan rigge en Yngling.
Artikkelen er skrevet av Andreas Brunvoll (NOR 180), og ble trykt i Styrbord 2/97:
Artikkelen er basert på en rapport som ble skrevet i forbindelse med opppussingen av Trondhjems Seilforenings Yngling “Tigergutt” vinteren og våren 1997.

Det har vært en trend i yngling å trekke alle trimmeliner ut på siden av båten til en posisjon mellom rormann og midtmann, eller foran fordekksgasten. Mannskapet kan dermed trimme seilene samtidig som de rir, noe som gir en fordel. Ulempen er bare det at for hver gang et tau blir tredd gjennom en blokk øker friksjonen vesentlig, og for eksempel uthalet blir fort lite trimmevillig i lite vind. Da båtutstyr også er dyrt kan en se en trend på nye båter der en er litt mer kritisk til hvilke trimmeliner en egentlig trenger tilgjengelig ute på rekka.

Det er hovedsakelig i mye vind det er viktig at trimmelinene er tilgjengelige ute på rekka. På Brunvoll Thruster er det så og si bare akterstaget som i tillegg til skjøtene trimmes kontinuerlig på kryss i mye vind. På unnavind bruker vi også kick’en for å unngå broaching på skarpe slører. Uthalet og cunningham trimmes derimot som oftest i situasjoner der en kan tillate at mannskapet flytter seg litt, eller eventuelt allerede sitter inne i cockpiten. Når en skal skru på utstyr er det viktig å tenke gjennom hvem som skal gjøre hva ombord, slik at ikke noen (og da særlig rormannen) får for mye å gjøre. Jeg har lagt følgende arbeidsfordeling til grunn:

Rormann:
Styrer båten og kjører storseilskjøte. Kan være innvolvert i justering av tweakere (barberhaul for spinnakeren).

Midtskips:
Trimmer akterstag på kryss, spinnaker på unnavind. Trimme uthal i samråd med rormann.

Fordekksgast:
All trimming av fokk i samråd med rormann. Justering av opphal/nedhal. Heise spinnaker. Justere tweakere. Trimme cunningham på oppfordring fra midtskips/rormann.

Vi prøvde oss med en konsoll med opphal/nedhal og spinnakerfall bak mellom rormann og midtskips på Brunvoll Thruster. Den bidro egentlig mest til å stresse rormannen i trengte situasjoner, og da særlig ved runding av bunnmerket. Den bidro heller ikke til at det ble særlig mye bedre plass ombord, så etter 1 sesong forsvant den ut igjen. Etterhvert som en skrur mer og mer på ynglingen sin, er det ett prinsipp en bør tenke på: KISS – Keep It Simple, Stupid

Storseilskjøte:
Her finnes omtrent like mange varianter som det finnes ynglinger. Det vi endte opp med på Brunvoll Thruster etter å ha prøvd en haug av systemene, var en enkel blokk nede i båten, og cleatene på cockpitkarmen. Eventuelt kan en sette cleaten på svivel på dørken. Ulempen med svivel er at skjøte kan være vondt å løsne hvis rormannen henger ute og rir. For å få tilstrekkelig med utveksling på skjøte har vi latt det gå helt tilbake, og festet enden på hundsvotten på blokken på dørken. Det er tillatt å heve blokken på dørken så lenge den er mer enn 25 cm under cockpitkarmen. Heving av blokken vil kunne gi en bedre vinkel på skjøte for rormannen, men er ikke akkurat av avgjørende betydning. Det er også mange som bruker et “endeløst” storseilskjøte, men dette gikk vi vekk ifra da rormannen stadig endte med begge endene i hånden i starten. Til det førstnevnte trenger man:
– 1 Harken tikkeblokk m/hundsvott 364
– 2 Doble Harken blokker 025
– 1 Enkel Harken blokk 021
– 2 Cleat 150
– 1 stor fjær
– 1 stålbøyle
– 8 mm ( evt. 6mm) skjøte.

Fokkeskjøtet:
Det er ganske mange båter som har trukket fokkeskjøte gjennom hytta. Vi prøvde dette på Brunvoll Thruster, men gikk raskt tilbake til ett helt vanlig opplegg da fokkeskjøtet rotet seg inn i spinnakeren og omvendt. Utveksling på fokka er et must for å få trimmet skikkelig. Jeg så en ganske fiffig løsning for ekstra fintrim på fokka ombord hos Neville Wittey i Australia. Den enkle blokken på vognen var byttet ut med en dobbel, og den enden som vanligvis blir bundet fast i vognen var trukket ned under dekk. Her var det satt på 1:4 utveksling og så ble tauet ført opp til lo side. Genialt for lette fordekksgaster.
Til vanlig løsning går dette med av utstyr da:
– 2 fastmonterbar Harken tikkeblokker 422
– 2 bittesmå harken blokker 404
– 2 små Harken blokker 082
– 2 Cleat. 150
– Vridd sjakkel
– 6 mm (evt. 5mm) skjøte..
Skikkelige fokkeskinner kan være litt vanskelige å få tak i. Men de selges i butikker i København, og disse driver med postordre. Fokkeskinnene bør være så små som overhodet mulig, og ha hakk for minimum hver 5 mm. Blokkene til skjøte bør kunne skrues rett på vognen.

Spinnakerskjøte:
Vanlig løsning:
– 2 tikkeblokker 363
– 2 dekksgjennomføring
– 2 flate clamcleats
– 2 store fjærer
– 2 stålbøyler

Uthal:
Den enkleste (og beste?) løsningen for uthalet er utveksling inne i bommen, med cleaten festet på undersiden. Enten setter man en vanlig cleat rett på bommen, med en liten blokk bak, eller en bruker en ‘pivoting exit block’ med cleat. Det er viktig at man har tilstrekkelig med utveksling, 1:6 eller 1:8. En trenger da:
– 1 stk blokk med cleat
– 3 små harken blokker
– 4 mm spectra tau

Akterstag:
Akterstaget bør ha minimum 1:12 i utveksling, og føres ut på sidene mellom rormann og midtmann. Midtmann kjører akterstaget kontinuerlig på kryss i mye vind, slik at dette må gli lett og uproblematisk. – 1 liten blokk: 404 – 2 trippel blokker 408 – 2 små liggende blokker 416 – 2 stående blokker 243 – 2 små cleat 325 – 2 stålbøyler – 2 bøyde alu-plater (hjemmelagde)

Kick:
Her finnes to løsninger over dekk, som er omtrent like gode. 1. Vaier/tau fra bom til enkel gjennomføring rett bak masten. 2. En monterer to Harken dekksgjennomføringer tett intill masten. Tauet blir da gående dobbelt gjennom en blokk på bommen. Begge løsningen har deretter utveksling under dekk, slik at total utveksling blir mellom 1:12 og 1:16. 1:16 er det mest behagelige, men det kan bli et problem at en får for lite å justere på. Tauet føres ut på sidedekket foran fordekksgast slik at denne kan justere kicken på skarpe slører. Utstyr til løsning 2:
– 2 Cleat 150
– 7 middels blokker 082
– 1 middels trippel blokk 086
– 2 Holt-Allen dekksgjennomføring
– 5 stålbøyler
– 5 små fjærer

Cunningham:
Føres enten med 1:2 utveksling til midten av hyttetaket, eller med en tamp ut på hver side av hyttetaket. Cunninghamen brukes så lite, og har så lite utveksling, at det er ingen vits i å trekke den under dekk. En trenger:
– 2 bittesmå harken blokker 404
– 2 små cleat 325

Opphal:
Plasseres på hyttetaket eller på knekten inne under hytten. Det bør plasseres en liten blokk etter cleaten, slik at opphalet kan strammes fra alle posisjoner ombord. Dette gjør det enklere å sette opp spinnakerbommen. Utstyr:
– 1 Cleat 150
– 1 liten Harken blokk 082

Nedhal:
Nedhalet tas direkte gjennom dekk på forsiden av hytten, og cleaten plasseres i nærheten av opphalet. Liten vits i å gjøre noe spesielt, da tweakerne så og si overflødiggjør nedhalet. Husk å bruke strikk på nedhalet, slik at justeringen av bommen blir litt mer fleksibel. Utstyr:
– 1 Cleat 150
– 1 dekksgjennomføring 088

Spinnakerfall:
Plasseres identisk som opphalet:
– 1 Cleat 150
– 1 liten Harken blokk 082

Tweakere (baberhaul for spinnakeren):
Tweakerene åpner for mange ulike løsninger, og her må mannskapet finne ut hva de liker best. Det som er viktig å tenke på er at tweakerne må slippes fort etter jibben, særlig om man jibber ut på en skarp slør. I slike situasjoner kan det være en fordel at noen andre en fordekksgasten betjener tweakerne, da denne ofte har mer enn nok med spinnakerbommen. Ombord på Brunvoll Thruster sitter cleatene til tweakerne på cockpitkarmen bak rormannen, slik at denne slakker de ut rett etter jibben Ulempen er at rormannen i tett rundinger må se vekk ett øyeblikk for å stramme dem inn. Et bedre system er det nok at fordekksgasten strammer tweakerne inn, og en slags utløsermekanisme hos rormannen. Men man må ikke rote seg inn i for vanskelig opplegg. En vanlig løsning trenger:
– 2 gjennomføringer
– 2 cleat 358
– 2 stående blokker 243
– 2 bøyde aluminiumsplater

Løygang:
Løygangen blir mindre og mindre brukt i yngling. Dette kommer stort sett av at mange isteden bruker en kombinasjon av kick og storseilskjøte for å redusere kraften i seilene i mye vind. En blir da kvitt litt tauverk ombord, og det setter ihvertfall jeg pris på. De båtene som har beholdt løygangen bruker den stort sett kun til å trekke skjøtepunktet til lo i helt lite vind. Istedet for løygang monterer en enten blokken rett på dekket bak rorkulten, eller på et stativ som løfter blokken 10-15 cm opp. Det siste er definitivt best.

Tell your Y-friends about this...Share on Facebook0Email this to someonePin on Pinterest0Tweet about this on Twitter

En tanke om “Tips til rigging av Yngling”

  1. Se bildene fra OL-jentenes båt i galleriet.
    De har *litt* flere trimliner!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *